Karneval-shopping

På vei hjem fra karneval-shopping. Bussen triller fort, nedover og nedover på den brolagte gata. Jeg holder pusten og lager noen nervøse lyder, lyder selv brasilianere forstår. De bare smiler, sier at sjåføren har kontroll og ler litt av meg. Å kjøre buss i Floripa er litt som å kjøre en ristete, gammel berg-og-dal-bane. Det går fort i svingene, og du må holde deg fast. Ja, du MÅ faktisk! Og helst med begge hender. I motsetning til dal-banene er det sjelden sitteplass. Ellers er alle bussene utstyrt med dobbelt personale. I hver buss sitter det nemlig en som kun har ansvar for betaling. På den måten slipper sjåføren å ta imot penger på hver stasjon. Han eller henne kan kjøre videre med en gang! Ellers er det vanskelig å vite hvor og når bussene går. Det står det samme på bussene som går til og fra en strekning, veldig forvirrende! Og på bussholdeplassene står det hverken hvilke busser som går eller når de går. Så du må vite. Eller spørre.

Å spørre fremmede er den beste måten å komme seg rundt på i Brasil. Det hjelper å kunne litt portugisisk, men uansett; du får hjelp. Folk tar seg virkelig tid til å forklare framlengs og baklengs for at du skal komme deg fram. Kassamannen på bussen sørger for at du kommer deg av på riktig sted og peker på bussen du skal ta videre. De glemmer aldri å si fra! Mitt beste eksempel på brasiliansk hjelpsomhet var da jeg kom til flyplassen i São Paulo. Det var min første kveld i Brasil. Jeg var sliten. Det var mørkt, og jeg ville helst ikke gå så mye ute. Inne på flyplassen traff jeg en vakt. Siden det var umulig for oss å kommunisere, fulgte hun meg rundt på halve flyplassen for å finne en som kunne engelsk. Jeg var så utrolig takknemlig! Er redd for at personalet på en norsk flyplass bare ville trukket på skuldrene og pekt i en retning der det kanskje var noen. Kanskje tar jeg feil. Jeg kom meg ihvertfall trygt fram til hotellet.

I dag har jeg vært i sentrum på karneval-shopping med en brasiliansk venninne! Hun viste meg hvor jeg kunne kjøpe det beste karneval-utstyret. Jeg kjøpte piratutstyr og en svart maske. Tror hun syns jeg tok litt av. ”Du vet at det bare er utkledning en dag? Skal du ha på deg alt samtidig?” undret hun, men jeg prøvde å forklare at det var stort for meg å være her under karneval og at jeg sikkert fikk bruk for masken i Norge også. Den er uansett fin til pynt.  Etterpå gikk vi på kafé og skravla i flere timer. Jeg har virkelig ikke lyst til å dra videre nå. Har blitt så glad i øya og vennene mine her. Kanskje jeg må tilbake likevel?