O tempo está muito quente!

I dag er det 36 grader og vindstille, og det er ikke så veldig behagelig. Det er rart å tenke på at dere fryser der hjemme i Norge. Kanskje er den norske sommeren perfekt; ikke for varm og ikke for kald?

På vei hjem fra skolen gikk jeg sikksakk mellom skyggene fra hagene langs veien, og hundene som pleier å bjeffe på meg hadde flyktet inn til eierne. Da jeg kom hjem var til og med undertøyet vått av svette. Hvordan holder folk ut i land der det stadig er opp mot 40 grader? Etterpå skal hovedkoordinatoren på skolen ta alle elevene med på en gåtur til en strand på øya. Det blir sikkert herlig å bade etter en gåtur i varmen.

 

Lagde jus for aller første gang!

Portugisisken min begynner å komme seg. I dag snakket og Dennis portugisisk hele veien til skolen. 20 minutter. Veldig stolt! Nå kan jeg snakke både enkel nåtid, fortid og framtid. Jeg kan spørre taxisjåføren om han skal til karnevalet i Rio, og forstå hva folk sier når de spør meg om hvor lenge jeg har vært i Brasil. Det er fortsatt mange former av verb og uregelrette vendinger som jeg ikke kan. Mange flere former å si verb på, men kanskje færre uregelrette ord. Om to uker reiser jeg videre til Piracicaba, og da håper jeg at jeg kan få meg venner med å snakke portugisisk.