Foto, forro og grillfester

Dagene løper. Snart er det sommer. Eller vinter. Alt etter som du ser det. Jeg har lyst å fortelle litt om hva som skjer, sånn i hverdagen, men egentlig er det ganske få hverdager på ESALQ. Det føles i hvert fall sånn! Livet etter påskeferien har vært full av opplevelser og nye bekjentskaper. Da jeg kom hjem fra Rio de Janeiro, var det en ny jente på rommet mitt. Emanoella fra nord-øst i Brasil. Ferien hadde sluttet brått med brudd med Erlend. To og et halvt år med fine ting var over. Tungt og lettende på en gang. Med ett var hele framtida snudd på hodet. Hva nå? Med en blid, åpen og omtenksom romvenninne var det litt lettere. "Aih, det er fælt, ikke sant Aurora?" sa gjentok hun og fulgte opp med noen oppmuntrende ord. Viste fram den gigantiske paraplyen hun hadde kjøpt som var umulig å åpne. For oss uten trente armmuskler.

Emanoella er glad i å ta bilder. Og å bli tatt bilde av. I løpet av de fire ukene hun bodde i huset har vi vært både ved elva i sentrum, på shoppingsenteret og i parken til universitetet. Jeg har vist fram byen, og hun har tatt bilder. Mange bilder. Hun ville vise familie og venner alle kriker og kroker av Piracicaba, og det skjønner jeg jo? Artig var det i hvert fall :) Også fikk jeg tatt litt bilder jeg også!

 

   

Jeg har alltid ønsket meg en storesøster. Nå har jeg en. 

Emanoella dro hjem på tirsdag, og dagen før var vi på bar hele gjengen for å si ordentlig hade.

Meg, Emanoella og Jaqueline på Manga Rosa. Good times.

I helgen flyttet det en ny jente i kollektivet, og jeg har fått en ny koselig romvenninne. Hun kommer fra Frankrike og skal være et halvt år her på internship. Nå har jeg en i huset jeg kan dele glede og frustrasjon med på en annen måte enn med de brasilianske jentene. Helt fram til jeg reiser videre i månedskiftet mellom juni og juli. Herlig!

Hver uke er et det fester arrangert av kollektiv eller linjeforeninger. I går kveld dro Julia, Guillaume og jeg på fest med biologiforeningen ++ Jeg studerer med den litt mer alternative gjengen på biologi og naturforvaltning, og de har også de litt mer alternative festene. Alltid live-band. I går spilte først et reagge-band fra universitetet, og deretter et med forro, den tradisjonelle pardansen fra Nord-Brasil. Jeg begynner å få dreisen på det. To til høyre og to til venstre. Og i går lærte jeg noen nye trinn av kapteinen på håndballaget. Litt stas.

Fredagskveldene tilbringes stort sett med en lattermild gjeng av internasjonale studenter. Gjerne på kaféen Piraçaí. Der serverer de deilig suppe til kilopris, pannekaker med salt fyll og herlige açaí. Her illustrert med et bilde fra påskeferien med meg og lillebror fra påskeferien. Ellers så har de colombianske og franske guttene arrangert grillfest flere ganger. Der danser vi salsa, bader i plastbassenget deres og spiser gode kjøttmaker-pølser. En god miks med andre ord.

Alle kollektivene har en bakgård med grill. Det er en viktig del av kulturen her. Min mest intense uke var jeg på fire grillfester. Den femte invitasjonen sa jeg nei til.

Her er den fantasifulle grillen - i en handevogn med murstein!

Jeg er sikker på at de siste to månedene i Piracicaba kommer til å rase av gårde. Grytidlig fredag morgen drar jeg på felttur til Mata Atlântica og Ubatuba sammen med skogforvaltningsklassen min. Det blir deilig å komme litt ut i verden igjen. Skolen vil sluke mye tid framover. Vi har prøver og innleveringer hele tiden, men det er gøy og utfordrende. Også går det stort sett bra :) Dessuten har jeg bare tre måneder igjen å praktisere portugisisk på. Kanskje jeg kan lære meg disse verbformene en gang for alle? Eller kanskje er ikke det målet når alt kommer til alt. Jeg skal prøve å nyte de varme soldagene og de lange nettene med forro mest mulig fram sommeren. Eller ja, vinteren.

Uansett.